Det er jammen bra at Skogshorn eksisterer. Uten denne toppen hadde Hemsedal vært en attraksjon fattigere. En topp med bra utsikt, familievennlig terreng, moderat skiterreng på baksida og en brattrenne foran. Og ikke minst en rekke fine klatreruter, både sommer og vinter. Etter at vi bommet litt på Lanciakaminen forrige høst grunnet manglende is fikk vi skikkelig revansj denne vakre høstdagen. Herman hentet meg fra stasjonen i Gol og vi kjørte rett til utgangspunktet, en parkering under sørflanken av Skogshorn. En sti fører til et interessant skifersteinbrudd. Deretter klyver man opp en løs renne før man bruker venstre eller høyre kant på renna for å unngå for mye løs gods. Det skrives mye om hvor skrekkelig lang anmarsjen er. Tull. En drøy time eller halvannen time anmarsj er vel ingenting for en alpin rute. Ruta ses veldig godt fra bilveien. Og den starter når veggen bratner til. Ruta er beskrevet som 6 taulengder. Men vi delte det opp litt annerledes og beskrivelsen kommer nå:
TL1, 58 meter: Fra innsteget på venstre side av en renne opp til en standplass som ligner mer på en campingplass. Det finnes sikkert flere varianter opp. Grad 3 eller 3+. Ikke særlig bratt og muligheter til å legge inn sikringer.
TL2, ca. 40 meter: Fra den terrassemessige standplassen litt til høyre og først noen meter opp i en renne, der man ser en kamin ganske tydelig. Sammen kaminen krever klatring av grad 4. Det går an å legge inn noen sikringer men ikke like vel sikret som alt annet. Etter den ca. 10 meter høye kaminen klatrer man litt til venstre til begynnelsen av en stor dieder. Denne diederen er veien videre.
TL2, 30-40 meter: Nå begynner det virkelig å bli fint. Særdeles velsikret 5er riss. Kort loddrette opptak er avbrutt av små terrasser som gjør denne taulengden svært behagelig.
TL4, 30-40 meter: Man fortsett litt opp i dieder og av en eller annen grunn traverser ruta nå ut til høyre. Denne traversen beskrives som dårlig sikret i guiden. Vet ikke helt hvorfor. Traversen er kun 2 eller tre meter og med litt balansefølelse er det ingen grunn å være redd for noe. Deretter klatrer men noen meter rett opp før man topper ut. Også siste taulengde er vel i området grad 5.
Variant! Hvorfor fortsetter man ikke diederen rett opp i stedet for den ulogiske traversen til høyre? Det kan ikke vi svare på. Oppe fra så denne varianten ikke uoverkommelig ut. Vi prøver neste gang.