Etter en god natt hos Gjestgiveri Fonnum, Frogner, med nydelig oppredd seng, sushi og cava, kjørte Helge og jeg opp til Beitostølen. Snitthastigheten var tilfredsstillende og det var ikke mer enn litt over ni før vi startet fra en parkering rett under Båtskaret under Bitihorn. Målet var renna som alle fjellklatrere legger merke til når man kjøre RV 55 over Valdresflya. Helge og jeg har klatret renna to ganger før, den siste gangen i 2007. I anledning av bursdagen min sjekket jeg hvor gamle vi så ut på bildene fra 2007. Og ja, vi ser eldre ut nå. Skremmende.
Etter litt leting i den tykke tåka fant vi etter hvert den gamle wire’en som ligger der fra krigen og kom oss greit til innsteget. Overraskende nok var forholdene bortimot perfekte. Hard snø med innslag av is som gjorde det mulig å banke øksene skikkelig inn i. Isklatresesongen ble erklært åpnet. Etter halvannen timer var vi allerede opp ved den karakteristiske hulen rett under toppen. Ved de to tidligere bestigningene var det Helge som måtte lede crux’et men denne dagen fikk jeg æren av å lede den siste taulengden gjennom hullet som fører til utsteget. Det ble litt akking og stønning men til slutt kom jeg greit opp og Helge fulgte etter. Noen minutter med snøvassing i tåka og vi sto ved varden. Ned igjen sørflanken jeg det som en lek grunnet gode snøforhold.