Dårlig værmelding i helgen. Heldigvis kunne jeg ta fri på fredag! Start i Asker kl 15. Rakk akkurat solnedgangen fra en ganske så ubetydelig fjelltopp, Breikvamsnosi, 1712m. Stemningen som det røde kveldslyset skapte på Uranostind var fascinerende. Etter en lang aketur ned snøfonnene ble det mat og en behagelig teltnatt. Dagen etter begynte med knallvær. Jeg brukte tre timer opp sydeggen til toppen av Tyins hersker, Uranostind, 2.157m. Denne eggen er virkelig an av de fineste klyveturene i hele Jotunheimen. Veldig eksponert. Men fast fjell og gode tak gjør at eggen er overkommelig selv uten sikringsutstyr, med mindre man lider av høydeskrekk. Snuble må man dog ikke, ellers bærer det ned, minst 200 meter. Det ble ingen pause på Uranostind. Jeg gikk rett over til neste prosjekt. Sagi. Hadde ikke altfor store forventninger enn litt kjedelig steinur og småklyving. Da tok jeg feil. Eggtraversen over Sagi (og tilbake) er en fantastisk opplevelse. Det stuper ned mot begge sider. Spesielt utsikten mot breen (loddrette) 200 meter lengre nede er imponerende. Eggen er ganske kurant. Bortsett fra et lite stykke på 20 meter. Der er det såpass eksponert at de fleste vil nok føle behov for tau. Jeg var alene. Så det gjaldt å være 100% fokusert. Returen ble lagt over Uranosbreen. Grunnet mye og hard snø var det trygd å ferdes på breen alene. Etter syv timer var jeg tilbake ved bilen.
Herlig kveldsstemning, Uranostinden og Sagi helt bakerst
Dagen starter med knallvær, utsikt mot Falketind og Stølsnostind
Toppeggen på Uranostind. Ser ille ut men er ikke så vanskelig allikevel
Skyggelek, med Austabotn- og Skagastølstindene i bakgrunnen
Eksponert men ikke vanskelig, utsikt fra eggen mot Tyin
Muttersalene på breen
Jeg hopper ikke!
Nå skyer det til. Den fantastiske eggen over Sagi!