Endelig var det meldt fint vær for fjellstrøkene igjen. Som vanlig gjaldt en slik værmelding ikke helgen men kun onsdag og torsdag. Men det passet for så vidt bra fordi i helgen skulle det feires Halloween, den viktigste festen for en småbarnsfar. Altså stakk jeg tidlig fra jobben og kom meg opp til Juvasshytta. Jeg var begeistret over fullmånestemningen og skulle ta noen bilder. Toppsjefen for skisenteret (han oppførte seg i hvert fall slikt) delte ikke min begeistring og beordret meg å kjøre ned igjen. Den særdeles uvennlige fyren viste ingen tegn til kompromissvilje og så var det bare å kjøre. Eller å nekte å kjøre. Tøff og usympatisk som jeg er, ble det alternative 2. Det medførte en bot men som kompensasjon en uforglemmelig fullmånenatt.
Ufattelig fint: Fullmåne over Galdhøpiggen, Skardstind, etc.
Jeg tok på meg skiene for første gang denne sesongen, gikk opp til Galdhø/Kjelen og nøt den prikkfrie fullmånen som lyste opp hele Jotunheimen. Nedkjøringen i den nypreparerte bakken var deilig. Og å bygge opp teltet i kanten av breen gikk uten hodelykt.
Dagen etter var det bare å komme seg tidlig opp og utnytte dagen. Etter 15 minutters steinvandring kom jeg til brekanten, satt på skiene og kunne oppleve nok et stemningsfullt natureventyr. Soloppgangen på Styggebreen, med månen rett bak Veslepiggen.
Jeg gikk forbi teltplassen hvor hele familien overnattet for bare noen måneder siden, så videre til Porten og en kombinert grus-snørenne ned til Storjuvbrean. Blikkfanget er uten tvil Skardstinden men sin karakteristiske form. Lurer på om noen har klatret snøstripen som strekker seg tvers gjennom hele Østveggen. Ser interessant ut!
Takket være mye snø i nordsiden av Ymmelstind kunne jeg beholde skiene på nesten helt opp til skaret mellom Ymmels- og Storjuvtind. Etter en kort visitt på sistnevnte satt jeg i gang med sesongens første brattkjøring, nemlig ned sørflanken. Etter hvert flatet det ut og jeg fikk til og med noen puddersvinger som bonus.
Men det fineste av alt var å cruise ned nesten hele Svelnosbrean etter et kort besøk av Store Tverråtinden. Til slutt ble det litt slitsomt også. Jeg hadde ikke spist noen ting og hadde kun ½ liter vann og en brødskive. Dette måtte jeg svi for skikkelig da jeg gikk opp de bratte bakkene opp Svellnose og videre til Galdhøpiggen. Det er alltid fint å være på Norges tak, selv om jeg har opplevd det en rekke ganger før. Etter en kort pause på toppen ble det nok en fin nedkjøring, jeg takket for boten min og kjørte tilbake til Oslo.
Snørenna ved Porten, mellom Store og Lille GP
Ymmelstind
Praktfulle Skardstind, den bratte nedkjøringen ses på høyre sida av bildet
Drømme cruising fra Tverråtind
Taket på Norges tak
Majesteten overskygger breen, tåkehav i dalen!